Bokmålsordboka
beinløs, beinlaus, benløs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beinlaus | beinlaust | beinlause | beinlause |
| beinløs | beinløst | beinløse | beinløse |
| benløs | benløst | benløse | benløse |
Betydning og bruk
- uten bein (1, 1)
Eksempel
- beinløs skinke
- som ikke har bein (1, 4)
Eksempel
- en beinløs krigsveteran
Faste uttrykk
- beinløse fuglermatrett av kjøttdeig med fyll
- Even beinløsvinden